Tanker rundt en "veda-dunge"

I det siste har vi jobba en del med vinterveden. Far i huset har rydda lauvskog med motorsag langs jordet, mens jeg har fått bort kvist og gått til hånde ellers.
Nå er ikke ved noe stor industri her i garden, og utstyret er deretter, så det tar sin tid. Og det slår meg hvert år at den veden vi bruker om vinteren, varmer oss mange ganger før den kommer i ovnen.

Fra gammelt av var vedarbeid noe som menn holdt på meg.
"Karra-arbeid" som vi sa på Nordmøre, og det var brødrene mine som ble satt til å ordne med veden når den først var kommet fra skogen. Jeg var ikke med på det som barn, men skulle hjelpe mor inne.
Enhver skikkelig kar skulle ha et velfylt lager med ved. Det var en æressak.

Den vedkløyveren vi har går ikke fort, så tankene har kommet og gått mens jeg har holdt på.
Det er mange ord som er knytta til ved, og hva heter det på de ulike dialektene rundt om i landet?
På min nordmørsdialekt er dette en "vedadunge", mens her heter det en "vedhaug".

Denne dungen vokste betraktelig i går, og det blir mer, men dette er det triveligste utearbeidet jeg  kan tenke meg. Bare lukta av nykløyvd ved........... 

Etterpå skal denne veden stables, og vi kaller det "å sætt ved" mens det heter å "løa ved" her. Da får vi "et veda-la" på Nordmøre, og her blir det en vedstabel. Etter tørking ute skal veden i hus før vinteren, i skottet sier jeg, og her heter det skjulet.

Både far og svigerfar var ivrige  i skogen, og da svigerfar gikk bort,  hadde både svigermor og vi nok ved i 3 år før vi trengte å tenke på ny forsyning. Imponerende!

Norsklæreren i meg er ute etter veda-ord. Har du noen du vil dele? Gleder meg til å høre hva det heter rundt omkring.

Jeg strikker litt også på fire forskjellige prosjekter, og jeg liker å få ting ferdig før jeg viser det fram, men om noen dager må det vel hjelpe.

Jeg gleder meg over å ha fått nye følgere siden sist. Velkommen skal dere være! Snart er bloggen min ett år, og da blir det blogglotteri. Denne uka passerte jeg 10000 visninger. Hurra!

Må avslutte med et bilde av tulipanene mine. Jeg har satt atskillige løker i jorda gjennom åra uten særlig godt resultat, så da Marit forærte meg tulipanløker i fjor høst, var jeg ikke særlig optimistisk.
De ble satt i den gamle potetåkeren til svigermor, og under over alle under skjedde. Bare se!

Ønsker dere alle ei riktig god helg!

Bok og sykkeltur

Antoine Rey har funnet den perfekte 40-årspresang til søstera Melanie, en weekendtur til barndommens sommerparadis der de ikke har vært siden mora plutselig døde for over 30 år siden. Oppholdet der vekker minner,  og de er ikke bare gode. På vei tilbake til Paris er Melanie svært opprørt,  og i det hun er i ferd med å fortelle Antoine noe,  mister hun brått kontrollen over bilen hun kjører og blir hardt skadet  mens Antoine ikke får ei skramme.
Antoine bestemmer seg for å finne ut hva som opprørte søstera, og han begynner å grave i familiehistoria. Etter hvert finner han hemmeligheter som skulle holdes skjult for enhver pris.

Jeg har hørt denne boka lest av Ola G. Furuseth, og han formidla denne gode romanen på en fremragende måte. Tatiana de Rosnay, som ble verdenskjent da hun skrev Saras nøkkel,  har igjen levert ei bok som det er vanskelig å legge fra seg. Og er du glad i lydbøker, anbefaler jeg virkelig å høre denne lest.

I dag lå alt til rette for sykkeltur, og vi valgte å sykle vestsida oppover dalen til Nordstjerna.

Alltid kjekt med turfølge!

Flat og omtrent bilfri veg, vel egna  for sykling.

Det sparsomme løvet på bjørkene i forgrunnen og snøen i fjellet sier vel litt om hvor langt våren er kommet her.

 Kaffe og valnøttbrød med brunost på en stein nederst i lysløypa. Kan man bedre ha det?

På tur nedover igjen.

Selv om vi ikke syntes det var tungt å sykle oppover, var det lett å merke at det gikk unna nedover. Jeg har en kjempegod sykkel, velbrukt i mange år, men denne skal jeg ha til den sier takk for seg. Jeg har fått spørsmål om det er motor på den!

Nye følgere er kommet til denne uka også. Velkommen hit til meg! Så til alle dere trofaste som skriver kommentarer. Jeg blir kjempeglad for alle hilsener fra dere, hver gang!

Ønsker dere alle ei ny, fin uke!

Kopptuer og 17.mai

Disse kopptuene har jeg strikka i DROPS Cotton Light på pinner nr 4,5.  Jeg la opp 57 m og fikk da ei tilnærma kvadratisk kopptue av ett nøste.

Mønsteret er velkjent:
1. omg: 1.m løs av, 1vr, 1 r, gjenta ut pinnen
2. omg: 1.m løs av, alle m r.
Disse omg gjentas.

Disse skal i min egen kjøkkenskuff der enkelte kopptuer med hell  
kan byttes ut.  Jeg liker fargene og gleder meg til å ta dem i bruk.

Fikk lyst til å dele dette bildet med dere fra i går morges etter flaggheising. Det trenger vel ikke nærmere kommentar.

Men i løpet av dagen steg temperaturen til 8 grader, og jeg fikk en fin tur langs elva og i skogen da dagens feiring var unnagjort. Og her kommer flagget mer til sin rett der det vaier i vinden.

I Nordmørsbunad etter dagens feiring i regnet. Skulle vel heller tatt bildet tidligere på dag da skjorteermene så litt mer nystrøkne ut.

I år ble det nemlig vinterkåpe og votter i toget!

Da er helga rett rundt hjørnet igjen. Tida går så fort nå på forsommeren. Jeg gleder meg over lange, lyse dager, men tar gjerne litt høyere temperatur.

Ønsker dere alle ei riktig fin helg!

God bok

Kammerpiken av Cecilie Enger er en roman om dronning Mauds påklederske. Hun kom fra stillingen som hushjelp på Appleton House til Norge og jobben som kammerpike for dronningen i 1926. Hennes livs reise var begynt. Boka gir et stillferdig og gripende portrett av et uvanlig liv. Hun opplevde aldri samlivet med en mann og stiftet aldri familie, men hun hadde en ærefull stilling som enhver kunne misunne henne. Hun skjøttet sine oppgaver med kjolene på beste måte og levde for plikten.
Dette er ei bok uten dramatikk, men jeg fikk innblikk i en for meg ukjent verden, og jeg er glad jeg brukte noen timer på denne romanen.

Jeg har også hørt på Hjemkomsten av Victoria Hislop.
Dette er historia om engelske Sonia Camerons ukjente familie i Granada. Hun er der for å danse, men en tilfeldig samtale og noen gamle fotografier leder henne inn i en dramatisk fortelling fra den spanske borgerkrigen.
I 1936 splintret Francos hær landets skjøre fred, og Sonias familie blir vitne til de fryktelige virkningene av konflikten. Litt etter litt avsløres familiens historie, og hun skjønner også hvorfor mora hadde lagt fortida bak seg og ikke ville snakke om hjemlandet sitt.
Denne romanen gjorde et sterkt inntrykk på meg, og jeg nøler ikke med å anbefale å bruke 20 timer på denne lydboka.

På søndag så jeg Askepott på Den Norske Opera, og det var en opplevelse. Så har du mulighet, unn deg gleden av å se denne flotte forestillingen.

Ønsker dere alle en fin 17.mai!

Volangskjerf

Da jeg var på besøk hos Britt Helen i påska,  fikk jeg dette garnet og en kjapp innføring i hvordan jeg kunne strikke skjerf av det.

Garnet heter Ice Yarns Ballerina og produsert i Tyrkia. Det er 100% akryl og anbefalt pinnestørrelse er 5. Det er nesten utrolig at dette "tykke" garnet kan resultere i slike skjerf.

På Ninas lille blogg kan du se et lignende skjerf av Butterfly-garn, og der ligger det også ei lenke til You Tube som viser hvordan skjerfet strikkes.
Anbefaler også en tur innom bloggen til Britt Helen  Hun har en kjempesøt modell til skjerfet, og på bloggen hennes er det masse å se for søminteresserte.

Nærbilde av volangene.

Skjerfa var morsomme og raske å strikke når jeg først fikk ble vant til framgangsmåten. Vet ikke om det er helt min stil, men så synes jeg de er litt fine også. Det er ihverfall farger som jeg liker godt.




Vanella syr de lekreste saker på symaskinen sin. Nå har hun blogglotteri, og premien er en flott smykkepung. Bli med du også!

Det drar seg mot helg igjen, og i morgen skal jeg se Askepott på Den Norske Opera. Jeg trenger vel ikke å si at jeg gleder meg stort.

Jeg har fått mange hyggelige kommentarer på sokkeprosjektet mitt, og nye følgere er kommet til denne uka også. Det er utrolig kjekt.

Ønsker dere alle ei kjempefin helg!

Sokkeprosjektet i mål

Her er de fire siste sokkeparene klare til vinteren. Jeg har brukt litt forskjellige garntyper, og de fleste var myke og gode. I de grå er det brukt noe vellagret Raggegarn fra Gjestal. Skrekk og gru - noe så hardt og vondt å strikke av, men det er jo ikke mange åra siden det var helt vanlig med slikt garn til sokker. Etter vask ble de mer behagelige, men nå er det heldigvis bare et lite nøste igjen. Ingenting kan kastes må vite!

Jeg måtte bare ta med et bilde av alle de ni parene som har fått en "make-over". I utgangspunktet var det åtte par, men så fant jeg noen vrangborder i mine egne gjemmer i tillegg. Ei pølse til eller fra i slaktetida?
Og jeg er ikke lei av å strikke sokker, så et par til er nok snart på pinnene. Enn så lenge strikker jeg på tunikaen og ei kopptue, og i dag begynner jeg på et morsomt skjerf, tror jeg. Må ha litt variasjon.

Velkommen til nye følgere, og tusen takk for alle hyggelige kommentarer!

Ønsker dere alle en riktig fin dag!

Pulsvarmere med gulltråd - oppskrift

I et tidligere innlegg, Gullpuls og litt til....,  viste jeg disse pulsvarmerne og lovet å legge ut ei oppskrift hvis det var ønskelig, og det var mange som gjerne ville ha det.  Dette er ikke min egen oppskrift, men jeg har kopiert etter ferdig strikkede pulsvarmere.  Hvis noen kommer over originaloppskrifta, vil jeg svært gjerne få vite det. Æres den som æres bør!

Les gjennom hele oppskrifta før du begynner. Hvis det er noe som er uforståelig, så bare legg igjen en kommentar så skal jeg svare etter beste evne.

Du trenger:
1 nøste Sandnes Alpakka
Tynn gulltråd
Pyntebånd
Perler
Pinner nr. 3,5
Heklekrok nr. 2,5

Pulsvarmeren strikkes med en tråd Sandnes Alpakka og en gulltråd.
Legg opp 40 m og strikk glattstrikk 5 omg.
Strikk en hullrad, 1 kast 2m sm omg rundt.
Strikk 30 omg før du feller 6m til tommel.
Strikk videre til tommelfellinga ( 1 omg ),  og legg opp 6m over de felte maskene.
Strikk 12 omg og fell løst av.

Felling til tommel:
Venstre pulsvarmer: Strikk 13m, fell 6m.
Høyre pulsvarmer: Strikk 21m, fell 6m.

Heklakanten oppe og nede og rundt tommelhullet:
1 fm i 1. m, hopp over 1 m, 4 staver i neste m, hopp over 1 m.
Gjenta dette. Det skal gi 10 "bølger" rundt kanten.
Hekle på samme måte rundt tommelhullet. Det skal gi 4 "bølger".

Heklablomst:
Den jeg har brukt fant jeg i et utklipp fra Hjemmet nr. 8/07. Det finnes sikkert utallige brukbare varianter rundt omkring.
Fest heklablomsten godt så den ikke hekter borti ting, og pynt gjerne med noen perler.
Træ et pyntebånd i hullkanten og press lett. La båndet være litt løst så det ikke strammer når pulsvarmeren skal på og av.
På den jeg så etter var det strikka inn en elastisk tråd der jeg valgte å lage hullrad.

Lykke til!

Vårtur opp lia

Søndag er turdag, og i dag kunnne valget stå mellom ski, sykkel eller tur på beina. Flott vær, men iskald vind gjorde valget enkelt, opp lia i skogen som ga god ly for vinden.

Etter ei stund møtte vi rester av nysnøen etter skogsveien.

Og det ble mer.....

Her, midtveis i lia, pleier jeg å plukke villbringebær på seinsommeren.

Godt med fjellsko, for det ble mer snø jo lenger opp vi kom.

Så var vi oppe, men dette er ikke hytta vår.

Vi fant ei lita bu der vi kunne spise nista vår i solveggen.

Da vi oppdaga at vi hadde glømt kaffekoppene, ble dette løsninga. Kaffen smakte fortreffelig i matboksene.

Mye snø på Austfjellet i bakgrunnen.

Med Hjertemarsj i regi av det lokale Helselaget på Nordstjerna i går, og denne flotte turen i dag, ble det ei kjempefin helg.

Ønsker dere alle ei riktig fin uke!

Gullpuls og litt til....

Disse pulsvarmerne strikka jeg i påska, men jeg har mangla bånd til hullkanten. Dette fant jeg av alle steder på Hadeland Glassverk i ei korg på Tinn og Lysstøperiutsalget.
Ideen til pulsvarmerne fikk jeg i korga til Ingvild der det lå et par med gulltråder,  bånd og hekla rose som ikke var til å motstå. På Jens Hoff anbefalte de å bruke Sandnes Alpakka og strikke inn en tynn gulltråd fra en spole jeg kjøpte. Det fungerte kjempebra. Det glitrer i dem, men tror ikke det vises noe særlig på bildet. Til slutt hekla jeg kant oppe og nede og rundt åpningen for tommelen, sydde på heklarosa og noen perler i midten. 
Jeg ble så fornøyd med disse at det blir nok flere par, og hvis det er noen av dere som har lyst til å strikke maken, skriver jeg gjerne ei enkel oppskrift.

Turen til Hadeland Glassverk var en opplevelse. Glassverket fyller 250 år og har et variert program. Vi fikk guiding i Glasshytta, og jeg er imponert over den kunsten det er å blåse glass.. Ellers kunne vi se draktutstilling ved Lise Skjåk Bræk og en brudekjoleutstilling fra 100 år tilbake fram til  i dag,  maleriutstilling mm. Og så var det selvfølgelig rik anledning til å handle.


Rødvinsglassene og sausekoppen stod på handlelista, men her var det lett å gå amok. Alle varer til halv pris eller halvparten av rød pris!
Så det ble to godisskåler i furumønster, et bollesett i bondemønster og seks frokosttallerkener i ministråmønster i tillegg. Det kan hende tallerkenene blir begynnelsen til et nytt frokostservise, men de var egentlig kjøpt til kopper og krus i blåfarger som mangler følge.
I løpet av bussturen ble det ca. 10 cm på tunikaen min også, men glattstrikk i grått er ikke så mye å vise fram.


Søndagen  våkna vi til det flotte været, og jeg må ha med noen fjellbilder denne gangen også.
Det er dissse vårskiturene vi håper på å få hvert år. Sol, vindstille, klisterski, appelsin og lange raster i solhellinga eller på toppene. Det var siste helga med kjørte skispor, men nå kunne vi gå overalt.

Hans på toppen av Djupegrønuten, 1237 m.o.h.

Hallingskarvet i bakgrunnen.

Fristende, ikke sant?

Kaffekopp og dobbelt sett med solbriller!

Det er samme strålende været i dag, litt vind så flagget får rørt  på seg, så når mannen har hørt på Martin Kolberg, blir det nok en tur til fjells i dag også. Ønsker dere alle en fin 1. mai!