søndag 30. mars 2014

Drømmehelg


Mens dere i lavlandet priser våren og kan glede dere over blåveis og hestehov, 
tar vi i fjellbygdene klister under skia og nyter seinvinteren. 
Nå har vi lagt bak oss ei drømmehelg, 
og blir det dårlig vær i påska, 
har vi i alle fall hatt denne helga.


Fra gårsdagens tur på Dagalifjell.



Kaffe i hurtigrutekopp, brunostskiver, kling og sjokolade. 
Deilig å raste uten at det blir kaldt.



Hans ved Prestdalsvatnet.



Antrekket ble lettere utover dagen.



Herlige unnabakker nedover mot Vasstulan.



I dag gikk vi på Imingfjell.





Veidele. 
Vi gikk mot Solheimstulen før vi tok av mot Imingfjell igjen.



Men først ble det matpause i varm mars-sol.



Her snur vi mot Imingfjell ved neste veidele.


Ser ikke bort fra at mange lurer på om jeg har slutta å strikke
og bare går på ski.
Neste innlegg blir om strikking, garantert.

Ønsker dere ei riktig fin uke!


Klem fra Ingunn

torsdag 27. mars 2014

Imingfjell-Mårbu-Solheimsstulen


Mandag var det klart for årets skitur til Mårbu  turisthytte. 
Værmeldinga var lovende og føret godt. 
Da vi gikk innover fra turistheimen, 
syntes vi det var underlig at vi ikke så vimpler ved hyttene. 
Det måtte da være noen pensjonister på fjellet i så fint vær? 
Svaret fikk vi da vi passerte denne hytta. 
Ikke så lett å få øye på vimpelen i vindstille vær.



Det var lite folk i fjellet, 
og vi så ikke en eneste skiløper de to dagene. 
Men noen karer fra bygda benytta finværet til frakting av utstyr innover vidda, 
og de stoppa og slo av en prat.






Vi krysser Vikvatn innover mot Afdalen.
Snøkledde Søre Afdalsnuten litt til høyre på bildet.


Da ble det ikke tatt flere bilder før vi var framme, 
men har du lyst til å se mer fra området vi gikk i, 
se her.


En skitur på 25 km, en god dusj og et glass pils før middag. 
Kan man bedre ha det? 




Klare for middag i sofakroken. 
Det ble servert blomkålsuppe, kjøttkaker og semulepudding med rød saus. 
Med godt drikke til smakte det fortreffelig.




Etter middag var det strikketid for Toril og meg, 
mens Marit klarer seg godt uten bunding på fjelltur.




Neste morgen var det 12 minusgrader og en liten trekk såpass at vimpelen fikk rørt litt på seg.




Her var det hjemmebakte rundstykker, 
brød og knekkebrød på frokostbordet.



Toril anbefalte oss å gå til Solheimsstulen istedenfor samme vei tilbake. 
Det var et godt valg, 
så det lønner seg å lytte til erfarne fjellfolk.



Velger du å besøke Mårbu, 
garanterer jeg at du blir tatt godt imot av dette trivelige vertskapet.
Her var det klem ved ankomst og klem ved avreise.



Klare til avmarsj, 
men vi måtte bare ta bilde av all snøen foran inngangen først.




Navneskiltet vises da godt i alle fall.




Hverken Marit eller jeg hadde gått denne ruta før, 
så her måtte vi følge med på kartet selv om kvistaløypa førte oss trygt fram.



Terrenget var kupert der vi gikk,
og det ble fort varmt i motene. 
Til gjengjeld hadde vi herlige utforkjøringer.



Ser det ikke fristende ut?



Ved Kruketjørn møtes kvistinga fra Imingfjell og Mårbu.



Langt der nede ligger Solheimsstulen.
Bare ei frisk utforkjøring igjen, 
så er årets tur historie.

I fjor var det en hendelse,
i år var det en gjentakelse,
og neste år håper vi det blir en tradisjon.

Det er perfekte forhold i fjellet,
og vi kunne gå overalt,
så har du anledning, 
anbefaler jeg gjerne.

I går og i dag har det vært grått og litt surt,
så du snakker om å være heldige med været!
Men det er fordelen med å være pensjonist:
Vi drar når værmeldinga melder godvær.

GOD TUR!


Klem fra Ingunn

søndag 23. mars 2014

Kurs


Jeg er medlem av Uvdal bygdekvinnelag
og har stor glede av det 
da laget arrangerer mange interessante kurs og turer.
Før jul var jeg medhjelper på et kurs i takkebakst, 
og da var det kling og "mjølkekaku" som stod på agendaen. Andre kurskveld var nå i begynnelsen av mars med flatbrød på timeplanen, 
og repetisjon av klingebakst for den som ønska det.



Marit legger klingeleiven forsiktig på takka.



Her kjevles det flatbrød. 
Kursleder Jan Petter i blå T-skjorte.



Her ble jeg kjent med Kira som flytta hit fra Tyskland i høst. Hun ville gjerne lære å bake kling og flatbrød, 
og hun kunne tilby oss noe annet, 
nemlig kurs i spinning. 
Jeg meldte meg sporenstreks da det var ledig plass,  
og Kira kunne låne meg en rokk.



Vi er i ferd med å pakke sammen første kurskveld,
 lattermilde og litt oppgitte. 
Dette var ikke enkelt.



På siste kurskveld dukka tidligere kollega Lill opp med en rokk av det moderne slaget. 
Legg merke til den fine håndstrikka genseren hun har på seg, kjøpt på loppemarked for 30 kroner.



Kyndig hjelp løser alle floker.



Torill hadde fått tak i denne fine rokken på Finn.no 
for 500 kroner.



Lill har tvinna garnet sitt 
og kan ta med seg ei hespe etter endt kurs.



Astrid hadde strikka en gryteklut av det første garnet sitt.



Her har jeg sett lyset, 
og avslutter kurset ved godt mot. 

Vi skal ha en oppfølgingskveld i måneden fram til sommeren, 
og jeg fikk låne rokken ei stund til.
Jeg har noen små nøster av varierende kvalitet og tykkelse,
og håper jeg kan klare å strikke noe av det.
Hvorvidt jeg ender opp med å kjøpe rokk,
er usikkert i øyeblikket,
men det var i alle fall interessant å få innsikt i dette håndverket som var en nødvendighet i gamle dager.
Mor fortalte at hun spant tynt garn og strikka undertøy til jul til far under krigen,
og han syntes det var så fint at han nesten ikke ville ta på seg bukse og skjorte utapå.


Nå har jeg pakka sekken klar for skitur til Mårbu i morgen,
også i regi av Uvdal bygdekvinnelag.


Takk for alle fine tilbakemeldinger på tunikaen min!

Ønsker dere alle ei god, ny uke med mye sol!


Klem fra Ingunn

fredag 21. mars 2014

Ny tunika klar


Historia bak denne tunikaen kan du lese her
Tunikaen har vært ferdig ei stund, 
men den ble tatt i bruk først i går.



Mønsteret er fra et hefte som heter "til fjells" fra Sandnesgarn 1011 barn-voksen. 
Det er ikke av nyere dato, 
for jeg strikka min første lenge før jeg begynte å blogge. 

Garn: Baby Silk fra DSA
Pinner: nr 3 til kantene og 3,5 til selve tunikaen.
Garnforbruk: Jeg kjøpte 550 gram  til medium størrelse som anbefalt, 
og jeg begynte på alle nøstene, 
men tunikaen veier bare vel 400 gram. 
Den heter Tunika med rund sal Nr 16.


Litt sidere kunne den faktisk fungert som kjole, 
men helt grei med tights under også.




I dyp konsentrasjon ved rokken. 
Mer om det neste gang.


Ukene går fort, 
og det er straks helg igjen.
I dag skinner sola,
men så blåser det frisk samtidig,
og været egner seg dårlig til fjelltur.
 Det blir nok en tur på beina nedi bygda etterhvert.


Ønsker alle mine lesere riktig god helg!


Klem fra Ingunn

søndag 16. mars 2014

Små, søte babytøfler


Å strikke  til babyer er en koselig aktivitet, 
og slike babytøfler har stått på strikkelista lenge.



Dette er det første paret, 
størrelse 0-3 mnd, en rest  babyull, 
knappe 20 gram og pinner nr 3.



Her hadde jeg ca 20 gram lys lilla babyull 
og valgte å bruke en mørkere variant til "bølgene", 
blomster og snor.
Størrelse 3-6 mnd.
Tøflene veier ca 25 gram.
God oppskrift fant jeg her.



Her ser dere forskjellen på størrelsene.

Det blir garantert flere slike par, 
for dette var morsomt. 
Det lilla paret er allerede blitt presang til ei lita jente. 
Perfekt restegarnsprosjekt er det også, 
for de ble faktisk finest med to farger synes jeg.


Ønsker alle mine lesere en fin søndag 
og takker samtidig for mange hyggelige kommentarer på Uvdalsgenseren.


Klem fra Ingunn

onsdag 12. mars 2014

Uvdalsgenseren og lua


Jeg har lagt ut mange bilder av lua til Uvdalsgenseren, 
og sist lovte jeg å vise bilde av genseren neste gang, 
og neste gang det er nå. 
Det ble i sin tid utlyst en konkurranse om å designe en genser for Uvdal, 
og denne konkurransen vant Anne Aasberg 
og Anne Guri Videsjorden Bakkeplass.
Her er den.



Genseren er til salgs på Uvdalsstugu, 
og den blir maskinstrikka i koksgrå og naturhvit Finull fra Rauma. 
Genseren strikkes som oftest etter mål. 
En kan også få kjøpt garnpakker med mønster hvis en vil strikke selv.

Luene er "handmade", 
og dem er det jeg som strikker. 
Det er blitt 4 stykker i det siste, 
og alle er solgt.



Jeg synes alt som strikkes tar seg best ut i bruk, 
og Arne stilte sporty opp som modell da han fikk lua si i dag.



Genseren er populær både blant fastboende og hyttefolk, og mange vil gjerne ha lue til.
Så nå må jeg få tak i mer hvitt garn.....


Har du lyst til å lese mer,
er det en link til en artikkel i Laagendalsposten her.



Måtte bare ha med to skibilder til slutt.
Slik var det på Dagalifjell i dag.


Tusen takk for alle kommentarene på siste innlegg!
Så ønsker jeg en ny følger velkommen,
og håper alle har en fin kveld!


Klem fra Ingunn

torsdag 6. mars 2014

Om å ta vare på ressursene


For flere år siden strikka jeg en tunika som jeg likte veldig godt i garnet Baby Silk fra DSA. 
Dette garnet skal håndvaskes,
og da tunikaen hadde behov for en vask, 
 utstyrte jeg meg med Milo og lunka vann og la tunikaen nedi. 
Av en eller annen grunn glømte jeg hele tunikaen, 
og da jeg kom på den, 
var det for seint. 
Liggende rolig i vann hadde den tova ganske mye og mest på mønsterborden.




Dette kunne ikke berges og ble klipt bort og kasta, 
men jeg tenkte kanskje jeg kunne bruke "skjørtet" som ikke hadde tova så mye. 
Men nei. 
Da jeg skulle plukke opp maskene, 
viste det seg å være et dødfødt opplegg, 
og enden på visa ble at jeg kjøpte mer brunt garn i tillegg til de andre fargene jeg allerede hadde anskaffa. 
Så da var jeg i gang med ny tunika....

Men jeg er ikke vokst opp like etter krigen for ingenting. 
Da var det vanlig å rekke opp brukbare strikkaplagg som hadde blitt for små og bruke garnet til votter og sokker. 
Det var jo sjelden at bolen på gensere var særlig slitt. 
Det gikk hardest ut over ermer og vrangborder.
Så "skjørtet" ble rekt opp og laga nøster av.





I mangel på hespetre laga jeg hesper ved hjelp av en stolrygg.



Her er hespene. 
Disse ble dyppa i lunka vann, 
dratt litt i, 
og så pressa jeg vannet ut mellom noen håndklær for jeg la garnet til tørk på et varmt golv.
Så var det bare å nøste opp og begynne å strikke av krøllfritt og mykt garn.



Først ble det uglelue og 2 par votter til Sigurd. 
Du kan lese mer om det her.

Så ble det et par til med barnehagevotter str. 3-4 år.




Og fremdeles er det ca 50 gram igjen.



Litt arbeid? 
Javel. 
Men jeg sier som mor til venninne Anne i Grendi: 
"Tida er mi eiga." 
Så sant, så sant.


Riktig god helg til dere alle!


Klem fra Ingunn