TO NYE PROSJEKTER KLARE

 

De 16 lappene til disse firkant-tøflene ble strikka for lenge siden, men da hadde jeg ikke et klart nok hode til å få sydd dem sammen. 

Jeg har prøvd å strikke remser og montere til slutt, men jeg synes de tøflene blir så slaskete. 

Det er lettere å beregne størrelsen på denne måten synes jeg. 

Dette er et restegarnsprosjekt. Viking sportsragg og pinner nr 3,5. Opplegg 19 masker og 19 riller passer til meg, skostr 38. 

På bildene vises tøflene på begge sider. Har nok ferdigstilt finere prosjekter, men godt å komme i mål uansett, og i kveld skal de få bli med meg på strikkekafe.  Et nytt par er på pinnene. Må ha noe enkelt når jeg er sammen med flere. Mønsterstrikk egner seg dårlig på strikkekafe. 

Mange foretrekker å strikke tøflene av garn som er 100% ull og tove dem,men det har jeg ikke prøvd.

Så har det blitt et enkelt sjal i rillestrikk.

Garn: Norsk pelsullgarn, Sølje fra Hillesvåg, 100 g /350 m, mørk rosa

Pinner: Rundpinne 3,5

Her var det bare å strikke så lenge garnet varte, og det var 3 m igjen da jeg felte av siste maska. Nederst ser dere bilde av blokkinga. To sponplater fungerer greit sammen med en stort antall knappenåler. Jeg vaska og sentrifungerte sjalet først. 

Jeg har tatt vare på dette etter en planleggingsdag for mange år siden. Jeg vet dessverre ikke hvem som har forfattet disse ordene, men de er absolutt verdt å ta fram igjen i denne tida vi lever i nå med utenforskap, ensomhet og psykiske utfordringer.

Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd.

Det kan være meget lite, en forbigående stemning, en opplagthet man får til å visne,

eller som man vekker, en lede som man utdyper eller hever.

Men det kan også være så forferdelig mye, slik at det simpelthen står til den enkelte

om den andres liv lykkes eller ikke.

Ta vare på hverandre!

Klem Ingunn

Garnglede og skikkelig gammeldags vinter.

 

Da er jeg her igjen, og jeg går fremdeles litt i surr i notatboka mi. Det er så mye jeg har strikka, men ikke vist på bloggen. Så nå har jeg bestemt meg for å starte med de siste prosjektene mine og jobbe meg bakover. 

Det har blitt 3 par Silver Star-sokker i det nye året. Dette er en gjenganger her hos meg.

Dette er et Drops-mønster, men jeg har justert det noe etter flere runder med prøving og feiling. Hælen er fin her, synes jeg, men ikke på det opprinnelige mønsteret.

Paret til venstre er strikka i Viking Sportsragg og er i herrestørrelse. Det skal bli presang til en 50-åring. De to andre parene er strikka i Fjord sokkegarn fra Hillesvåg. Dette garnet er noe tynnere, men jeg har brukt samme pinnestørrelse, 3,5 på vrangborden og 4 på mønsteret.  Det rosalilla paret har like mange rapporter som herresokkene og vil nok passe til ei dame med litt lang og smal fot.

Må bare vise dere bilde av 6 lykkelige damer på handletur til Rjukan. Den sjuende var fotograf. Det ble ingen bilder i Dalebutikken, for vi ble overvelda av utvalget av garn til veving og strikking. Og det var der jeg kjøpte Fjord sokkegarn fra Hillesvåg. Det blir nok en ny tur når den vinterstengte veien over Imingfjell åpner igjen. Og så hyggelig det er med en venninnetur der alle har samme interesse!

Paret til venstre er mine, tykke og varme "sofa-sokker" i Viking Sportsragg. Det lille paret er i størrelse 2-3 år og ligger fremdeles i lageret.

Disse sokkene havna i julestrømpene til Klara og Ellinor, barnebarna på 5 og 2 år.

Den grå julestrømpa er strikka til Ellinor til denne jula, og vi kan også skimte den røde som er Klara sin.

Sniker inn en julegave fra datter Ingvild. Hun hadde vært på jobbreise til Færøyene og visste hva jeg ønsket meg mest av alt.

Foreløpig er dette garn jeg bare går og ser på. Mye glede i vente her!

En hilsen fra vinteren i gardsveien vår. Noen mildværsdager gjorde at snøen sank sammen litt, og det var det behov for. Stødige snøkanter er greit når en skal ut med bil.

Mine skispor på jordet, og elg og rådyr, rev og hare rundt omkring.

Så var jeg heldig og fant et preparert skispor i nærheten her en dag.

Kortreist lykke. Det blir det en selfie av!

Klem Ingunn