Drømmepåska 2013

I dag, 2. påskedag, 

skreik kroppen etter en fridag selv om sola fortsatt skinner fra skyfri himmel. 

Jeg får bare finne meg i at jeg ikke er 20 år lenger og glede meg over alle de fine skiturene det har blitt i påska i år. 

Ikke bare har det vært fint vær, 

men skiføret har også vært glimrende dag etter dag.

Fra Dagalifjell.

Samme antrekk hver dag, men bytta litt på luene.

Palmesøndag gikk Marit og jeg Slåttelirunden.

Anna og Karoline ble med oss på tur på Imingfjell.

Kjekt med følge av unge, spreke jenter.

Innover Imingdalen var det satt opp 10 hvilebenker langs løypa.

Dit går turen i morgen hvis alt går etter planen.

Jeg falt fullstendig for Mårbu.

Ny dag og "ny" lue.

Johovda.

Kontlue på påskelørdag.

Du går ikke mange kilometrene før du har fjellet for deg selv.

Høyfjellsfølelse.

I går fikk jeg bruk for skinnlua som alltid ligger i sekken.

Nok ei skinnlue.

Håper dere har hatt fine påskedager alle som en!

Jeg vil ønske en ny følger velkommen og samtidig takke for alle de fine kommentarene på jakken min!

Klem fra Ingunn

Jakke med korte ermer

Jeg har lenge ønska meg en jakke med korte ermer,

og nå har ønsket blitt en realitet. 

Jeg fant mønsteret her, 

og som så ofte før er det en Drops-oppskrift. 

Anbefalt garn er Nepal, 

men jeg brukte Jade fra Gjestal, 

et garn som visstnok er tatt ut av produksjon. 

Jeg fikk sikra meg noen nøster fra tilbudskorga på coopen, 

for dette garnet i 30 % alpakka og 70 % ull er jeg veldig godt fornøyd med.

Det gikk med i underkant av 8 nøster.

Pinnestørrelse til Nepal er 5, 

og jeg brukte også det til dette garnet, 

men jeg burde nok heller ha brukt 4 som er anbefalt til Jade.

Jeg strikka jakken litt lenger enn på oppskrifta og litt videre også, 

for jeg syntes modellen var utrolig tynn og skjønte fort at jakken kom til å sitte som et pølseskinn på meg, 

og det ville jeg jo ikke.

Jakken er tatt i bruk, og jeg liker den godt.

Denne skal nok få bli med i feriekofferten også.

Knappene er arva og har sikkert vært brukt i et plagg før.

Hele stasen kosta meg bare 120 kroner. 

Denne kommer jeg til å bruke nå utover med bluse eller pologenser under, 

og så blir den god å slenge over skuldrene en kjølig sommerkveld.

Holdt på å skrive sommerkjolen istedet for skuldrene, 

men det var visst noe vi brukte da vi var barn og det virkelig var sommerdager med sol og bading.

Det fine påskeværet er med oss fremdeles,

men i dag har jeg hviledag fra sol og skigåing.

Fortsatt god påske!

Håper dere har fine dager der dere er!

Klem fra Ingunn

Mitt første sjal

Inspirasjon til å strikke dette sjalet og link til mønster fant jeg her. 

Grunnen til at jeg var på utkikk etter mønster på sjal, 

var at jeg vant to nøster Kauni på blogglotteriet hos Touchofvanilla straks før jul.

Hvert nøste var på 140 gram, 

og jeg har ofte lest at Kauni er et prima garn å strikke sjal av.

Mitt første sjal blir til meg selv, tror jeg.

Hjelp til blokking av sjalet fikk jeg av Randi.

Hennes byggmestermann hadde isoporplater, 

5 cm tykke, 60 cm breie og 120 cm lange, 

og med to plater ble det akkurat stort nok til sjalet. 

Vi festa det med knappenåler, 

og det var lettvint å flytte nålene ved behov. 

Vi tok opp igjen flere ganger for å få det beint, 

men det gikk egentlig kjapt å få det ferdig blokka.

Randi hadde erfaring med blokking av strikka duker.

Sjalet ble først vaska i Milo,

og i siste skyllevann hadde jeg litt balsam for å få det mykt og tøyelig.

Sjalet er riktig fint til Randi.

Det er alltid spennende om det blir nok garn, og denne gangen ble det litt for lite til å strikke kanten nederst.

Jeg kunne naturligvis strikka en rapport mindre, 

men jeg beregna litt dårlig og oppdaga for seint at det ble for lite garn.

Å rekke opp 8 omganger med hullstrikk var aldri aktuelt, 

så nederst ble det riller.

Det var morsomt å strikke sjal, 

og nå er jeg på utkikk etter et enkelt mønster som passer til nøstet med flerfarga garn.

Tror jeg benytter anledningen til å ønske dere alle riktig god påske!

Her er det meldt kjempefint vær, 

så jeg gleder meg til skiturer på fjellet.

Klem fra Ingunn

Sokker

Det tar visst litt tid før jeg kan vise dere noe nytt og spennende på bloggen, 

og da kan jeg jo ganske enkelt blogge noen sokker som er helt alminnelige, 

men forhåpentligvis har varma kalde føtter gjennom vinteren.

Tre av parene er nemlig julegavesokker!

Sokkene til venstre er et nybrottsarbeid for meg, 

nemlig mine første tå-opp-sokker. 

Det var mye enklere og morsommere enn jeg trodde. 

Tenkte jeg skulle få nok av et 100 grams nøste Big Fabel, 

men måtte kjøpe ett til for å få lang nok vrangbord. 

Størrelse ca. 38, og det gikk med ca. 115 g.

Mønster  fant jeg i oppskriftsbanken til fru Dart.

Sokkene øverst til høyre har fått ny lest på den gamle vrangborden.

Ikke akkurat egna til sokkeball,

men gode nok til heimebruk. 

I nederste høyre hjørne er det sokker strikka på gamlemåten med garnrestene ved siden av.

Det er ikke ofte jeg har tålmodighet til å strikke sokker av tynt garn, 

men med en tråd Silja ved siden av og pinner nr 3,5 gikk det som en lek.

Å strikke sokker er et greit arbeid, 

og nå fikk jeg faktisk lyst til å strikke flere par.

Men det er noe med å gjøre ferdig det man holder på med....

Ønsker dere alle en fortsatt fin tirsdag!

Klem fra Ingunn

Vasstulanløypa

Vi som er glad i å gå på ski vil gjerne ha en tur gjennom Vasstulanløypa i løpet av vinteren. 

Mange tar turen i påska, 

men Marit og jeg valgte å gå to dager før Vasstulanløpet gikk, 

og vi hadde strålende vær og nykjørte løyper helt til Vasstulen seter. 

Turen fra Vasstulan til Rødberg er på 36 km, men vi pleier å avslutte på Lunda når vi er kommet "heim" til Uvdal, 

og "slipper" dermed den siste mila med bratte utforkjøringer ned til Rødberg.

Følelsen av å være på fjellet er virkelig til stede på denne turen, 

og på en fin torsdag traff vi bare to skiløpere og Tor Olav med løypemaskinen. 

Føret, løypa og været kunne ikke vært bedre......

Det gode pensjonistliv!

Lørdagen etter, 

da Vasstulanløpet gikk, 

ble det dessverre snøvær og surt over fjellet for deltakerne.

Vi gikk vel ei mil før vi kom på å ta fram kameraet, 

og her er vi klare for å kjøre ned til Vieren og Rødsjødalen.

Her, ved Piksteinen, 

er det fine molter i gode år. 

Det er langt å gå, 

så det er for de spesielt interesserte.

Her tilbrakte svigermor somrene som barn, 

og vi har også hatt mange overnattingsturer her på moltetur eller blott til lyst.

Her satt vi nesten en time i sola før siste innspurt over "Flottet" ned til Lunda.

Her snør det på tredje dagen, 

og det rusker godt i trærne 

så den planlagte skituren til Mårbu i morgen blir nok avlyst.

Vinterfjellet er for godværsdager!

Ønsker dere alle ei riktig fin uke!

Klem fra Ingunn

Kling og uteliv

Jeg skrev i går at jeg skulle bake kling sammen med damer fra Bygdekvinnelaget, 

og vi hadde ei hyggelig og travel arbeidsøkt. 

Det er veldig kjekt å bake sammen med andre, 

for vi lærer av hverandre og får alltid noen nye tips.

Jeg laga et innlegg om klingebakst i november i fjor, 

og det finner du her.

Her er Randi i full sving med kjevlinga.

Ei "mjølete" bakstekjerring i ferd med å snu leiven på takka.

Marit og Sunniva arbeidet godt sammen.

Full konsentrasjon under kjevlinga.

Jeg leste på bloggen til Blåbærlina at hun hadde sittet ute i sola med handarbeid, 

og da var jeg raskt frampå og kommenterte at det var det altfor kaldt til her.

Men da jeg gikk en rask tur i dag mens brøda var i ovnen, 

kjente jeg at de fleste av de 20 minusgradene fra i morges hadde forsvunnet.

Så da var det å installere seg på stabburstrappa med kaffe, aviser og strikketøy.

Sesongen er i gang, 

ingen tvil om det.

Det ble ikke så mange omganger på bundingen, 

men jeg rakk å drikke en kopp kaffe og

bla gjennom lokalavisene før jeg frøs inn igjen. 

Ønsker alle mine lesere en fin torsdagskveld,

og takk for alle hyggelige hilsener!

Klem fra Ingunn

Skivotter

Jeg har dessverre en tendens til å fryse på fingrene når jeg er ute på ski, 

og det er skikkelig ubehagelig. 

Jeg har prøvd mange slags votter og hansker, 

og det er vel egentlig skinnvotter som fungerer best, 

men de er da så vanskelige å få tak i. 

Når jeg i tillegg har klokkertro på at ull er best, 

kan jeg ikke gi meg før alt er prøvd.

Ullvotter inni og vindvotter utapå skal være bankers har jeg lest utallige ganger. 

Det har jeg også stor tro på, 

men  fingrene mine har blitt kalde da også.

Nå har jeg strikka et par i Vamsegarn som skal passe akkurat inni vindvottene. 

Jeg strikka dem like lange som jeg pleier, 

men uten dobbel mansjett og la opp 4 masker mindre for å få dem til å passe akkurat. 

Etter toving en gang på 40 grader lot jeg dem tørke, 

og etterpå vrengte jeg dem og børsta innsida med er skurekost til de ble lodne og gode.

Det er vel egentlig ei stålbørste som skal brukes til slikt, men "man tager hva man haver".

Vottene ble testa i dag. 

Da vi starta fra Vasstulan, 

var det 15 minusgrader og en sur trekk, 

og disse vottene bestod prøven. 

Ser ikke bort fra at jeg kanskje holder litt krampaktig rundt stavene innimellom, 

og det øker vel ikke blodsirkulasjonen akkurat.

Vamsegarn er supert til toving, 

og jeg anbefaler det gjerne selv om jeg ikke har avtale med Rauma. 

Vottene veier vel 70 gram, 

og nå er det ikke mer igjen av de lilla nøstet.

Det ble akkurat nok garn til å få festa trådene.

Dette var dagens gladmelding, 

og nå skal jeg lage deig til lefsekling.

Skal bake sammen med Bygdekvinnelaget på skolen i kveld.

Vi må jo ha kling til påske.

Ønsker dere alle en fortsatt fin onsdag!

Håper sola skinner på dere alle!

Klem fra Ingunn