SMÅROI - LUFSJÅHYTTA - UVDAL

 

Marit og jeg har lenge snakka om å gå Stonglina.

Det er en gammel ferdselsveg over fjellet fra Uvdal til Tessungdalen.

Som navnet sier, er stien merka med stenger.

 Mens vi gikk langs Stonglina, gikk tankene tilbake i tid om hvilket ærend folk hadde over fjellet.

Var det for å søke arbeid i nabobygda, kjærestebesøk, handel, eller noe annet?

 

 

For fjorten dager siden var det gode værmeldinger, og her er vi klare for avmarsj ved Småroi på Tinnsfjellet.

 

 

Vi fulgte Nordmannsslepa innover til Lufsjåhytta,

og gleden var stor da jeg så at skiltet vi fikk satt opp igjen  da vi var på tur på Borgsjåbrotet,

 fremdeles var på plass.

Marit langs Nordmannsslepa med Borgsjå i bakgrunnen.

Her krysser vi Stonglina som vi skal følge dagen etter.

Herfra er det en times gange fram til Lufsjåhytta.

Bundingen må med på fjelltur også.

Her fra kjøkkenet på Lufsjåhytta som for øvrig er nyrenovert og riktig fin.

Den er selvbetjent  og eies av Drammen og omegn turistforening.

 

Været ble bare bedre og bedre,

og vi måtte gå en kveldstur langs vannet.

Mange drar inn til Lufsjå for å fiske,

og det var nok bare Marit og jeg som "bare" gikk tur.

 

 

Her er Marit ved et læger som sikkert har gitt nattely til både fiskere og jegere i farne tider.

Vi kom til å snakke om at det het  "å ligge i fjellet" for jegere og fiskere,

mens uttrykket "å sitte på stølen" var vanlig å bruke for den som dreiv seterdrift.

 

 

Etter ei god natts søvn og en solid frokost,

må det skrives noen takkens ord i hytteboka før avmarsj.

 

 

Gjett hvem som gleder seg til dagens tur?

 

 

Så mye nedbør som det har vært i sommer,

skulle en tro det det var vått i fjellet. 

Men det var tørt og fint å gå,

og eneste plassen vi hoppa litt fra stein til stein,

var her.

 

 

"Matkvil", som Marit kaller det, ved Gråvårandbekken.

Og antrekket ble stadig lettere.

 

 

Vi gikk langs Lufsjå i flere timer. Vakkert!

 

 

Marit er "handykvinne" og tok et tak med å sette på plass staker som hadde falt ned.

 

 

Etter å ha passert Vesle Lufsjå, Oleshovda og Berghovda,

gikk det nedover mot Ålykkja,

og vi kan se at vi nærmer oss bygda igjen.

 

 

Her, ved Ålykkja, tok vi rast nummer to,

vel vitende om at turen ned lia sikkert kom til å bli dryg. 

Vi måtte også fram med myggspray.

 

 

På stien nedover lå denne store steinen like ved stien.

Vi lurte litt på hva alle steinene oppå skulle bety.

Kanskje grensestein for "sameiga"?

 

 

Vel nede, skjelvne i beina etter en flott dag langs Stonglina.

Dette ble en opplevelse vi ser tilbake på med glede.

Det er så fint å få realisert noen av drømmene sine,

og nå må vi bare tilbake til Lufsjå til neste sommer også,

eller kanskje en skitur på seinvinteren?

 

Tusen takk for alle kommentarene på siste innlegget mitt!

Jeg har fått klarsignal til å dele oppskrifta på babylua,

så den kommer etterhvert.

 

Ønsker dere alle riktig god helg!

 

Hilsen Ingunn